Kommunene har en sentral rolle i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. Denne rollen er tydeliggjort gjennom kommunal beredskapsplikt.
–Kommunens beredskap- og krisehåndteringsforberedelser skal bygge på risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser). Dette innebærer at man må ta utgangspunkt i ansvarsområde, lokale forutsetninger, ressurser og øvrige behov slik at kommunen kjenner og oppfatter den. Slik blir analysen et lokaltilpasset og godt verktøy for å dimensjonere beredskapen og de tjenester som skal og må leveres i en ekstraordinær situasjon (Helsedirektoratets veileder «Mestring, samhørighet og håp»).
Det er viktig at ROS-analysene inngår som en integrert del av kommunens plan- og kvalitetsarbeid.
Å gjennomføre en risikovurdering innebærer å:
- identifisere relevante risikoer
- analysere hver enkelt av dem, og estimere størrelsen på konsekvens, tilhørende sannsynlighet og fastsette risikonivå
- evaluere om risikoene kan aksepteres som de er, eller om de trenger mer håndtering.
Risikohåndtering har fire handlingsalternativ:
- Unngå risiko (slutte å gjøre oppgaven som skaper risiko)
- Dele risiko (forsikring, økonomisk kompensasjon)
- Redusere risiko (sikkerhetstiltak)
- Akseptere risiko (dersom kriteriene for å akseptere risiko er oppfylt)
Formål med sikkerhetstiltak er å:
- Forebygge – hindre at uønskede hendelser skjer
- Oppdage – oppdage at uønskede hendelser har skjedd
- Reagere – reagere på og håndtere uønskede hendelser etter at de har skjedd, slik at konsekvensen kan unngås eller reduseres.
Gjennom risiko- og sårbarhetsanalyser, beredskapsplanlegging og øvelser styrker vi våre forutsetninger for å mestre krevende utfordringer.